I det
kirkefolket passerte, sto Kaisa ved en av de små vindusglugger og tittet ut, skjulende seg
bak den blå gardin, lyset traff hennes ansikt og tegnet hennes profil mot de brune bjelker,
en skarpskåret, fugleaktig profil, det var noe tenksomt, speidende i hennes øyne, ikke ulik
rovfugleøyne, som høyt fra redet speider ned mot menneskenes dyp.
Discussion