Det var bare mørke der ute, med enkelte stjerneprikker, og så det bleke gjenskinn på havet, det aldeles farveløse lysflor, som flyttet seg henimot horisonten likesom vindkast, nattens og evighetens trolldom, hvorfra menneskene alltid henter sin uforklarlige angst og sine anelser om døden.
0
There was only darkness out there, with a few scattered stars, and then the pale reflection on the sea—that utterly colorless veil of light, shifting toward the horizon like gusts of wind—the enchantment of the night and of eternity, from which human beings have always drawn their inexplicable anxiety and their premonitions of death.
Translated by
markvanroode 705
1 week, 2 days ago
Discussion