Han spurte også henne om, hva hun het, og han gjentok hennes navn, som han hadde gjentatt Sigvards, lavmælt med en underlig dvelen i stemmen, kanskje var det av ren åndsfraværelse, som om han hele tiden tenkte på noe ganske annet.
1
He also asked her what her name was, and he repeated her name, as he had repeated Sigvard's, softly with a strange lingering in his voice, perhaps it was from sheer absent-mindedness, as if he was constantly thinking about something quite different.
Translated by DavidKenstad • 626 1 month, 2 weeks ago

Discussion