Hun ble stående et øyeblikk ved døren ut til trappegangen og støttet haken i sin lange hånd, fullstendig fordypet i ettertanke, i stum og rådløs ettertanke, så gikk hun ut i den mørke gang, - dette var Signe, som seilmakeren hadde kalt henne – og hun var Ann-Maris mor.
1
She stood for a moment at the door to the staircase, resting her chin on her long hand, completely absorbed in contemplation, in silent and helpless contemplation, then she went out into the dark hallway. This was Signe, as the sail maker had called her, and she was Ann-Mari's mother.
Translated by
DavidKenstad • 626
1 month ago
Discussion