Det var noe forjaget, utålmodig over denne samtale, ettersom det drev fremover mot natten, og det åpenbarte for enhver, at også dette samvær skulle gå til ende uten at noe særlig var hendt, hverken fest eller slagsmål, men bare slutte i dette evige stikleri mellom mennesker, som kjente hverandre for godt.
2
There was something dismissive, impatient about this conversation, as it drifted forward into the night, and it was obvious to everyone that this gathering too would come to an end without anything much having happened, neither a party nor a fight, but just an end to this eternal banter between people who knew each other too well.
Translated by
DavidKenstad • 742
4 months ago
Discussion
'forjaget': rushed?
by markvanroode 4 months ago