Den fremmed støttet seg til rekkverket, mens han gikk, han gikk med senket hode og skjønt ansiktet var halvt begravet av tette skygger, kunne Johannes dog oppfatte dets uttrykk, det var dypt ettertenksomt og dypt bedrøvet.
1
The stranger leaned against the railing as he walked, he walked with his head bowed, and although his face was half buried in dense shadows, Johannes could still make out his expression; it was deeply thoughtful and deeply distressed.
Translated by DavidKenstad • 626 1 month, 1 week ago

Discussion